Candides berømte fyndord på slutten av Voltaires bok med samme navn har fått en ny betydning for meg i dag. Etter å ha tilbrakt noen timer under den enorme parasollen i hagen (siden det ikke er noe bruk for en para pluie) fant jeg ut at gresset rundt meg er martret av tørke.
Etter å ha blitt spurtet ned av den frekke vannsprederen minst ti ganger, satte jeg med tilbake for å lese. Og da kom hagens vennlige vokter Tyson (ser nesten ut som voffen paa bildet), en sjarmerende blanding mellom golden retriver og schäfer. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å gi den et fjørkre-korpus, for fire kr pr stk i den lokale dagligvare. Nam!
Deretter satte jeg meg ned og leste i fred og med god samvittighet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar