fredag 3. juni 2011

HUKS FLUKS


I’m so blogging this.

I forrige blogginnlegg var jeg søvnløs. Derfor er det mer enn naturlig at jeg er utslitt i dette. Tre kopper med kaffe har ikke hjulpet. Heller ikke perspektivet av at jeg skal på en obskur kunstutstilling på en nattklubb som heter Sfinx. Selv min fantastiske, anorektisk tynne, manisk glade og umenneskelig dyktige følgesvenn for kvelden hjelper ikke på øyelokkenes tyngde. Det er hennes forlovede, som har studert utøvende kunst, som har mast seg til kveldens aktivitet. Vi får se, kanskje det er atter en av disse gangene hvor jeg møter masse hyggelige nye folk, opplever noe morsomt/spennende og kommer meg i havn til et rimelig tidspunkt. Alt er mulig.

Internettet fortalte meg om en fin side med visuelle effekter fra Frankrike på 68-tallet. Der kan man blant annet se plakater om det historiske unikum at studenter og arbeidere forente krefter i kampen mot en uforutsigbar verden og et urettferdig samfunn.

Min far stusser over at jeg er sosialist. Eller – han driver gjøn. Merkelig som det er å være kapitalistens datter, fører det i alle fall med seg en del livlige diskusjoner. Vi kjørte gjennom Żukowo, et lite tettsted mellom Kościerzyna og Gdańsk. Det var en del plansjer der: ”Vi er en fair-play by. Her kan du etablere en bedrift uten alt for mye byråkrati”. Veldig i tråd med Miller (pseudo-sosialist) og Tusk (statsminister/liberalist), og deres plan om et ”moderne Polen”. Til tross for dette er en reform av byråkratiet ytterst nødvendig. Dessverre vil det medføre det som alltid skjer. Store, utenlandske bedrifter kommer, får fem år skattelette til etablering, fem år går, de slår seg selv konkurs, for å så starte opp under nytt navn. En god femårsplan. Det viktigste for øyeblikket er at staten skal klare å få inn mer penger. Helsetjenesten har ingen penger, leger tjener to tusen kroner i måneden. Åtti prosent av Polen ”eies” av fremmed kapital. Og så videre...

Leser: fantastisk, kritisk, gravende journalistikk. Jeg skjønner ikke at jeg ikke har snublet over Maciej Zaremba tidligere. Han har skrevet boken ”Den polske rörmokaren och andra berättelser från Sverige” (2006) som er et vittig og dystert bilde av den svenske statens mange urettferdigheter. Vi finner portretter av institusjoner som landstinget, Byggettan (svensk fagforening) og domstolene. Jeg er ikke helt ferdig med den ennå, skriver sikkert mer etter hvert. Zaremba er aktuell med en ny bok som handler om tvangssterilisering. På grunn av avsløringene hans har svenske kvinner som ble utsatt for ingrepet på 70-tallet og før, fått totalt 25 milliarder i erstatning. Før artiklene var det ingen som engang tenkte på å gi dem ersatning....

Ellers – Bauman. Jeg har mine mistanker ovenfor den mannen. Han er en del av den alternative/radikale/engasjerte/unge polakkens pensum, nærmest en habitus, nærmest en bourdiansk markør for hvilket sjikt man tilhører. Skal jeg innrømme at jeg leser ham eller ikke? Også denne lumre følelsen om at han bare er et kompromiss mellom polakkenes bunnløse konservativitet og en ekte sosialisme. Slik som troen på reinkarnasjon er så populær blant samme gruppe. Ikke helt katolikk, ikke helt ateist. Men noe mellom...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar