Hvorfor starte en blogg hvis ikke for å skrive der? Still meg det spørsmålet. Etter to år kommer blogginnlegg nr to.
Det er natt. Natt i Polen. Jeg sover ikke. Det overrasker meg ikke, jeg er ofte søvnløs på våren. I stedet leser jeg en anmeldelse av ”Melancholia” av Lars von Trier. De skriver at melankoli er forbundet med jorden. At den kommer fra jorden. Filmen, med alle sine allusjoner i den retning, har en grunnfølelse som omhandler the nothing that hurts. Hvordan oversette det til norsk? Intetheten som gjør vondt?
Selv er jeg ikke melankolsk. Sliten, ja, samtidig – paradoksalt nok – hyperaktiv, ja, litt ute av plass i mitt ”nye” rom, absolutt. Men ikke trist. Ikke i kveld. Får lyst til å lese melankolitekstene til Freud. Også kanskje ”Om melankoli”, doktorgraden til Kjersti Bale jeg har liggende et sted. Der finner vibåde Kristeva og Freud. Tap av objekter. En ufullført (umulig?) sorgprosess. Må lese ferdig ”Svart sol”. Og fader, det er kjedelig når folk skriver hva de leser/skal lese på bloggene sine, så nuh er det slutt.
En slik, nærmest prosopopeisk vending er sikkert også en blogg-klisjé. Vi får prøve å unngå de. Trier viser et Bruegel-bilde (Jegere i snøen?) i begynnelsen av filmen. Det er den andre filmen på rad jeg ser på en polsk kino som har noe med Bruegel å gjøre. Livet mitt går i bane rundt denne mannen, i alle fall i år. Wien, kunsthistorisk museum, Belgia, motivene. Jeg husker, da jeg reiste gjennom Europa i bil, februar i Europa, snø, jobb, lede, at jeg hadde en merkelig følelse av at alt kunne repareres. Den har jeg ikke lenger.
I morgen er det tidlig forelesning om narkotika. Det blir smaksprøver. Ærede og høyst kjente (i alle fall i Polen) fru Koczurowska skal fortelle oss hvordan hjelpe mennesker med avhengighetsproblemer.
Kanskje jeg burde skrive et blogginnlegg om debatten rundt narkokrigene. Eller om filmen i dag – om en fantastisk pille som gjør at man får firesifret IQ. Fiksjon.
Atter en ting livet mitt går i bane rundt i det siste – avhengigheter i smal forstand (narkotika, praksis), avhengigheter i bred forstand (den uskikkelige bokhyllen hvis eier trenger en alvorsprat), osv.
Det er natt, jeg ser for meg en blå Melancholia dure ett eller annet sted i verdensrommet. Akkompanert av Wagner. Av stillhet (metafysisk?). Det må være deilig. Hadde jeg vært der nå, hadde jeg sikkert fått sove.
